Forfatterintervju med
Line Svingen
Aktuell med ledelsesboken Helikopterperspektiv
Norges første kvinnelige militære helikopterpilot deler fra forfatterreisen sin
Med sin bok Helikopterperspektiv – å lede gjennom medvind og motvind har Line Svingen skapt en historie som gjør ledelse både forståelig og gripende. Det er nemlig ikke ofte man møter en forfatter som kombinerer 22 års militær erfaring med et ekte ønske om å skape endring på en så modig måte som Line Svingen gjør. Som Norges første kvinnelige militære helikopterflyger har hun ledet gjennom krevende operasjoner og antiterrorberedskap, men hun har også blitt utsatt for et karrieredrap da hun varslet om mangler rundt sine ansatte. Derfor er boken på mange måter et unikt bidrag til å skape positiv endring.
Gjennom historiefortelling, refleksjoner og faglig forankring, viser Line en grunnleggende tro på at vi alle fortjener arbeidsplasser der vi kan være oss selv og prestere på vårt beste. Boken Helikopterperspektiv, er uten tvil en viktig og høyaktuell bok om ledelse i både medvind og motvind, mot og integritet, og å velge rett fremfor lett, selv når det får konsekvenser. Line er i dag foredragsholder og forfatter, der hun formidler budskapet sitt på en tydelig og klok måte.
Som redaktør for denne boken har jeg vært i dialog med Line om hvorfor hun mener alle fortjener bedre arbeidsplasser, hvordan hun jobbet seg gjennom så mange lag av sin egen personlige historie, og hvilke erfaringer hun selv har gjort som førstegangsforfatter. Hun deler også hvordan hennes kjerneverdier har navigert henne gjennom både karriere og skriveprosess.
Hvorfor skrev du denne boken?
Jeg var i utgangspunktet litt ferdig med historien, og levde et liv uten Forsvaret. Men da NRK kom på døra og jeg begynte å dele historien min, flommet innboksene mine over. Ikke fra Forsvaret spesielt, men fra alle steder i samfunnet. Mennesker som står i lignende situasjoner, som synes dette er vanskelig.
Da ble det tydelig for meg at det ikke handler om meg. Det handler om et systemproblem, noe større, noe annet. Vi vet vi må klare å gjøre dette bedre. Det fortjener alle som er i arbeidslivet. De fortjener bedre.
Og da ble det tydelig for meg at jeg måtte ha ut boken. For å få ut det som er god ledelse kontra giftig ledelse. Dette er på ingen måte en bok om å henge ut Forsvaret, men det er der mine egne erfaringer er fra. Jeg tror det jeg opplevde er universelt, og det som skjedde med meg kan skje på små og store arbeidsplasser. Derfor angår denne boken alle. Både deg som er ansatt og deg som er leder, deg som er HR-leder og deg som er nyutdannet, og til alle som ønsker å være gode medmennesker.
Min største motivasjon for å skrive boken med dette tydelige budskapet er de kommende generasjonene. Mine barn og barnebarn. Fordi jeg ønsker at de skal kunne gå til arbeidsplasser uten å måtte oppleve det samme som meg og mange andre.
Hva håper du boken kan bidra til?
Vi bruker så mye tid av livet vårt på arbeidsplassen, og vi trenger å ha det godt og trygt og vite at man kan være seg selv. Da presterer man mye bedre, både som individer, virksomheter og arbeidsplasser.
Jeg håper boken kan bidra til endring. Dårlig ledelse skaper høyt sykefravær og lav mental helse, og er ikke noe vi kan akseptere. Jeg håper boken kan inspirere til å ta vare på menneskene rundt oss. For tenk om alle sammen gjør litt for at det blir bedre.
Hvilken nytte har leseren av å lese boken?
Jeg ønsker at boken gir en stemme slik at folk kan sette ord på det de står i. Jeg ønsker at du forstår at du ikke er alene dersom du blir utsatt for giftig ledelse.
For ledere håper jeg boken kan gi et Helikopterperspektiv, som tittelen henspeiler på, nemlig evnen til å se det store bildet og tenke "hva kan jeg gjøre for at alle får det bedre på arbeidsplassen?"
Jeg har laget en egen modell for ledelse, slik at det blir lettere å navigere. Jeg har kalt modellen for Rotormodellen. Den er lett å forstå og kan brukes av alle, så den ble et godt rammeverk for boken.
Hvem bør lese boken?
Denne boken er for alle. Den er for ansatte som trenger mot til å si fra. Den er for kvinner og menn som kjemper for sin plass. Den er for ledere som vil forstå hva ekte lederskap bør være og hva det koster.
Den er for alle som noen gang har stått i en situasjon der de måtte velge mellom å tie eller å si fra. Den er for alle som har opplevd å være først, annerledes eller utenfor. Og for alle som ønsker å bidra til å skape gode arbeidsplasser.
Har du noen tips til folk som vil skrive bok?
Skaff deg en redaktør du klaffer med! Det er så mye vanskeligere å skrive bok alene. Det hjelper å ha noen som kan holde deg ansvarlig og komme med gode innspill.
Og vær forberedt på at det kan bli vondt. Du må være villig til å gå dit det gjør vondt, hvis historien din skal få den dybden den fortjener.
Er det noe spesielt du har lært i samarbeidet med meg som redaktør og prosjektleder?
Det som har vært lærerikt for meg er at jeg startet med en armslengdes avstand, som var trygt og det letteste. Inntil du tok på deg alle lesernes hatter og stilte meg spørsmål som gjorde at det var vondt. "Skal vi virkelig dit?"
Som leser vil jeg gjerne vite mer, sa du, fordi jeg sitter med andre spørsmål. Da ble det mer jobbing. Da ble det tur i skogen. Det krevde noe annet av meg når du stilte de gode spørsmålene.
Og jeg er stolt av at jeg leverte. Det har alltid vært og vil alltid være viktig for meg å levere når jeg sier noe. Jeg vil være til å stole på. At jeg klarte det i dette prosjektet er noe jeg er stolt over!
Kan du fortelle litt om dine egne kjerneverdier?
Mot, raushet og integritet ligger til grunn hele veien. Jeg er nok modig i mye, men samtidig trodde jeg ikke jeg skulle være så modig som resultatet ble.
Raushet er en ekstremt viktig verdi for meg. Jeg drives ikke av hevn, for da hadde jeg gjort det annerledes. Både for mange år siden og denne gangen. Hevn er ikke og vil aldri være drivkraften. Rausheten er et ønske om at alle skal få det bedre.
Og integritet er viktig fordi det handler om å stå for det man tror på, uansett pris. Det har kostet mye å skrive denne boken, men det har vært verdt det.
Hva håper du for boken din videre?
Jeg håper folk leser, lytter, reflekterer og streber etter å bli bedre og ta bedre vare på hverandre. Da får vi en bedre verden. Jeg håper at folk tar med seg boken og snakker høyt om det. Jeg håper boken gir en stemme og viser at positiv endring er mulig.
Har du noen tips til dem som vil skrive bok?
Om du har en idé så finn deg en god redaktør, og bruk gjerne en time eller to på å sparre om prosjektet ditt før du går videre. Da vil du få ærlige og gode tilbakemeldinger på om dette er noe å gå videre med eller ikke. Kanskje er det noe som kan vinkles annerledes. Alt dette vet en redaktør.
Jeg opplevde deg, Christine, som svært opplyst og engasjert i alt som skjer innen dette fagfelt og det ga meg trygghet i prosessen. Det koster å gi ut bok, både tid og energi, så det er viktig å tenke på om prosjektet er i “tiden” slik at man kan håpe/forvente å få dekket opp utgiftene og forhåpentligvis tjene på det.
Jeg personlig ville aldri gjort dette alene, for selv om jeg kan skrive greit, så handler en bok om så mye mer. Den skal gi leseren det du ønsker å formidle; verdi. Uten verdi for mottakeren blir det ingen suksess.
Det finnes flere muligheter for støtte blant annet, og dette er også noe en redaktør og prosjektleder vil kunne gi tips og råd om. Mye skal gjøres “rett” og da sparer man seg (som forfatter) mye jobb ved å lene seg på dyktige fagfolk som en redaktør er.
Kan du fortelle om dine egne lesevaner?
Jeg er en typisk “lesehest”, men når hverdagen slår inn for fullt så blir det fort færre timer til lesing. Jeg velger derfor bevisst at lesing skal ha en plass i dagene mine. Jeg lager plan for gjennomføring. Det høres kanskje litt rigid ut, og nesten som en ekstra oppgave eller jobb. Det føles ikke slik, jeg ser på disse stundene som min fritid, mine små rom for pause, ro og påfyll. Her kan jeg velge å lese hva som helst, selv om jeg ofte havner i sakprosa-hylla.
Det viktigste er å lese, uansett sjanger. Det gir påfyll, setter i gang følelser, gir kunnskap, større horisont, mye å prate om med andre, og ikke minst glede.