Bak kulissene:

Historien om Sykefraværsparadokset

Et ærlig intervju med Unn Therese Omdal om motivasjonen, prosessen og håpet for fremtiden

I dette eksklusive intervjuet forteller Unn Therese Omdal om hvordan en personlig opplevelse med utbrenthet ble starten på et engasjement som nå har resultert i boken Sykefraværsparadokset. Hun deler hva hun ønsker at boken skal bidra til i samfunnet, og gir samtidig råd til deg som drømmer om å skrive selv. 

Når politikk møter personlig erfaring

Det er ikke ofte man møter noen som kombinerer to tiår med politisk arbeid innen sykefravær med den modige viljen til å dele sine egne sårbare erfaringer. Unn Therese er forfatter, statsviter, foredragsholder og firebarnsmor med et brennende engasjement for kvinnehelse og bærekraftige arbeidsliv.

I over 20 år har hun jobbet politisk med sykefravær og fulgt opp mennesker som står utenfor arbeidslivet. Men Unn Therese bringer også noe unikt til sitt arbeid. Hun har selv kjent det i kroppen da kravene ble for mange og presset for stort. Det er denne kombinasjonen av fagkunnskap og personlig erfaring som gjør hennes stemme så viktig i dagens debatt.

Gjennom bøkene sine ønsker hun å gi språk til det mange kvinner opplever, men få snakker om: Et arbeidsliv som ikke passer. Et helsevesen som ikke lytter. Et system som koster mer enn det gir.

Unn Therese deler hvorfor hun brenner for å skrive om temaer mange kvinner kjenner igjen, men som sjelden får plass i den offentlige samtalen.

Som foredragsholder og kursleder snakker hun om sykefravær, psykologisk trygghet, hersketeknikker og helsefremmende ledelse. Målet hennes er alltid det samme: å bidra til mer forståelse og endring.

I intervjuet som følger deler hun tanker om hvorfor disse temaene er så viktige, hvordan hennes egen erfaring preger arbeidet hennes, og hva hun håper kan skje når vi begynner å snakke åpent om arbeidslivets skjulte kostnader. I tillegg deler hun tips til deg som ønsker å skrive bok selv, og reflekterer over sine egne lesevaner.

Hvorfor skrev jeg denne boka?

For omtrent ti år siden ble jeg sykemeldt etter å ha «møtt veggen». I etterkant av sykemeldingen skrev jeg boken «Diagnose: Flink pike. Et personlig oppgjør med prestasjonssamfunnet», som handler om min vei fra å bli sykemeldt på grunn av stress, til en hverdag med mer balanse.

Å dykke ned i egne erfaringer

I boken så jeg på årsaker til at jeg ble sykemeldt, og jeg dypdykket i meg selv og mitt eget liv. Jeg burde vært «flinkere» til å sette gode grenser for meg selv, jeg burde vært «bedre» til å prioritere, og jeg burde ikke latt egne og andres forventninger styre livet mitt i så stor grad, var noen av konklusjonene.

Stemmer fra mange kloke mennesker

I årene etter at boken kom ut, har jeg holdt en lang rekke foredrag om temaene jeg skriver om, og jeg har møtt og snakket med mange, kloke mennesker. Kvinner og menn som har delt sine historier, og som har gjort at temaet sykefravær har fortsatt å engasjere meg.

Politikk og samfunnsperspektiv

Jeg har vært politisk aktiv i Ap i 20 år, og hatt en lang rekke folkevalgte verv og organisatoriske verv disse årene. Jeg var blant annet varaordfører en periode, og jeg har vært styremedlem i Helse Stavanger i ti år. I disse vervene har jeg jobbet med sykefravær og inkluderende arbeidsliv på et overordnet nivå. Jeg er utdannet statsviter, og min faglige bakgrunn handler om å se på samfunnet med både et systemperspektiv og et individperspektiv.

Et system som svikter

Spørsmålet om hvorfor kvinner har så høyt sykefravær har fulgt meg, og jeg har tenkt at vi ikke lenger kan se på den enkelte kvinne. Det er noe med systemet som svikter oss. Og jeg mener det er flere paradokser her. Vi bor i et av verdens mest likestilte land, med høy sysselsetting blant kvinner, en såkalt kvinnevennlig velferdsstat, og rause permisjonsordninger. Likevel blir så mange kvinner sykemeldte. Hvorfor er det sånn?

Hva jeg ønsker å bidra med

I arbeidet med boken har jeg funnet ut at vi ikke vet nok om kvinnehelse, vi har et arbeidsliv som ikke er tilpasset kvinner, i tillegg er kvinner fortsatt familienes ulønnede prosjektledere, med hovedansvar for logistikk og omsorg. Jeg ønsket å se mer på disse sammenhengene, og prøve å få en dypere forståelse av dette komplekse temaet – for bare ved å forstå, kan vi begynne å skape de gode løsningene. Jeg mener at vi er nødt til å snu helt rundt, og tenke nytt om hva slags samfunn vi ønsker, og jeg håper boken kan bidra til det: til å skape et mer helsefremmende arbeidsliv, et mer balansert familieliv og at ikke en eneste kvinne skal måtte oppleve at helseproblemene blir bagatellisert eller ikke tatt på alvor.

Hva ser du for deg at boken din "Sykefraværsparadokset" kan være med å bidra til? 

Et engasjement uten av-knapp

Jeg har vært samfunnsengasjert siden jeg som 12–åring skrev en stil om hvorfor jeg ville bli generalsekretær i FN og kunne stoppe krigen i Midt–Østen, samtidig som jeg meldte meg inn i Natur og Ungdom og hadde bilde av Gro Harlem Brundtland på veggen på jenterommet. Etter 20 år som politiker trodde jeg at engasjementet mitt var klart til å legges på hylla. Men det viste seg at jeg ikke har noen «av- knapp». Nå ønsker jeg å skrive, slik at jeg kan bidra med min stemme for å skape endring. 

En stemme i samfunnsdebatten

Jeg håper boken kan være et bidrag i den pågående debatten, og gjøre at ledere, politikere og folk med ledende posisjoner innen arbeidslivet og i samfunnet ellers, kan skape gode tiltak som er kunnskapsbaserte og som tar kvinners helse, arbeidsliv og kvinneliv på alvor.

Kanskje en revolusjon?

Kanskje tiden er inne for en revolusjon? En kvinnehelse–revolusjon? 

Hva ønsker du leseren skal sitte igjen med etter å ha lest boka?

Historier bak tallene

Leseren vil bli bedre kjent med virkeligheten bak tallene og statistikken. Jeg har intervjuet tolv kvinner som forteller sine sterke, ærlige og unike historier om sykefravær, og deler hva som var avgjørende for at de kom tilbake i jobb – eller ikke kom tilbake.

Forskning og praksis

I tillegg presenteres leserne for forskning og teorier om kvinnehelse, arbeidsliv og kvinneliv, og jeg har også intervjuet bedriftsledere, leger, fagforening og ansatte i bedrifter som har fått til gode løsninger som har redusert sykefraværet. Leseren får dermed et bredt bilde på hvordan vi må forstå disse temaene i sammenheng for å skape endring.

Innsikt og læring

Som leser vil du lære mer om helseplager som ikke tas på alvor, arbeidsmiljø som ikke er tilpasset kvinner, og omsorgsbyrder som ikke syns i regnskapet. I tillegg kan leseren lære mer om emosjonell belastning i omsorgsyrker og hvordan du som leser kan bidra til endring. Jeg skisserer i tillegg en rekke forslag til hva som kan og bør gjøres, og løfter blant annet frem bedrifter som har tiltak der den enkelte opplever muligheter for tilrettelegging og å bli sett. Dette tror jeg er viktig. Fordi vi må lære av hverandre.

Hvem bør iallfall lese boka?

Boken bør leses av alle kvinner og menn som ønsker en dypere forståelse av hvorfor vi har så høyt sykefravær blant kvinner, og hva vi kan gjøre for å endre dette. Den bør også leses av ledere, politikere, HR–ansvarlige, tillitsvalgte og alle de som sitter i en nøkkelposisjon som kan bidra til reell endring. 

Tips til folk som vil skrive?

Ha de beste folka rundt deg

Omring deg med de beste folkene! Jeg har hatt Christine som redaktør og prosjektleder for denne boken, og det har vært gull verdt! I tillegg til at hun er faglig dyktig og dedikert til fingerspissene, har hun et stort nettverk og kobler deg til de beste samarbeidspartnerne. En god redaktør løfter både manuset og deg!

Skriv – og sett av tid

Jeg har selv alltid elsket å lese «skrivetips» fra forfattere, og sluker metoder for å notere, lage strukturer, finne ro og den rette stemningen til å skrive. Men det aller beste tipset leste jeg i et intervju med den svenske krimforfatteren Camilla Läckberg: «Sett deg på rompa og skriv!» For å skrive, må du skrive. Og du må prioritere. Det betyr å sette av faste tider for å skrive, og la skrivetiden være hellig. Jeg har måttet si nei til mange, kjekke ting dette året – alt fra hytteturer med venninner til vinkvelder og cafebesøk. Men det var helt nødvendig, og heldigvis har jeg rause og forståelsesfulle venninner.

Praktiske tips i hverdagen

Et lite tips, er å legge venninnepraten til trening eller gåturer. Bevegelse er helt nødvendig i en skriveprosess, så jeg kombinerte ofte samtaler og turer, og fikk dermed koblet godt av samtidig som jeg fikk litt sosialt påfyll. Et lite annet tips, er å stå opp en time tidligere enn vanlig. Jeg har aldri vært et a–menneske, men har hatt mine beste skrivestunder en time før ungene våkner om morgenen!

Mine lesevaner

Jeg har alltid elsket å lese, og leser mye, mellom 60–80 bøker i året. Jeg har alltid flere bøker på gang samtidig, for bøker krever ulik energi, tilstedeværelse og dybde av meg. Krimbøker sluker jeg, de er min «Netflix». Noen bøker må jeg dvele mer med, mens andre leses i mer «normalt» tempo. Jeg leser en del sakprosa, historiske bøker og norsk samtidslitteratur. Men jeg kan gjerne også slappe av med klisjefylte kjærlighetsromaner. Alt til sitt bruk!

Du kan bestille ditt eget eksemplar av den høyaktuelle boken "Sykefraværsparadokset" her.