Forfatterintervju med
Linda Pettersen Myhre
Aktuell med sakprosaboken Sett av systemet
En viktig fagperson og mamma som gir stemmen sin til dem som ikke blir sett
Med sin bok Sett av systemet har Linda Pettersen Myhre skapt en ressurs som gjør et komplekst system både forståelig og navigerbart for ungdom, voksne, fagpersoner og pårørende. Det er nemlig ikke ofte man møter en forfatter som kombinerer så dyp faglig kunnskap med så personlig og modig åpenhet som Linda gjør. Som mor til tre barn med nevrodivergens og pedagog med mastergrad i samordning av helse- og velferdstjenester, vet hun hva det vil si å stå i systemet og ikke bli sett.
Gjennom historiefortelling, personlige erfaringer og konkrete råd om rettigheter og støtteordninger, viser Linda en grunnleggende tro på at alle fortjener å bli sett, hørt og forstått, og at kunnskap er nøkkelen til verdighet. Sett av systemet er uten tvil en viktig og høyaktuell bok for alle som ønsker å navigere systemet bedre, for alle som har kjent på følelsen av å ikke bli trodd, og for alle som jobber med nevrodivergente barn og voksne.
Som redaktør for denne boken har jeg vært i dialog med Linda om hvorfor hun måtte skrive den, hvordan hun jobbet seg gjennom både fagstoff og personlige historier, og hvilke erfaringer hun har gjort gjennom prosessen. Hun deler også dønn ærlige og konkrete skrivetips som har hjulpet henne i manusutviklingen.
Hvorfor skrev du denne boken?
Det er ensomt å ikke vite, å ikke bli trodd, å ikke bli sett. Jeg ønsker å skape en positiv endring slik at flere mennesker kan få den hjelpen og støtten de har krav på og fortjener, og ikke føle seg alene lenger. Jeg ønsker at flere skal oppleve å leve gode og verdige liv, og flere har spurt meg om ikke jeg kan skrive en bok til ungdom og voksne snart. Og da tenkte jeg at jeg måtte gjøre nettopp det. Og det er jeg veldig glad for at jeg gjorde.
Hva håper du boken kan bidra til?
Jeg håper folk leser, lytter, reflekterer og streber etter å bli bedre og ta bedre vare på hverandre. Jeg håper boken gir en stemme og viser at positiv endring er mulig. Jeg håper at de som leser den kommer inn i møter forberedt, vet hva de skal spørre om, og opplever at samarbeidet med systemet blir bedre. Kunnskap gir verdighet.
Hvem bør lese boken?
Denne boken er for ungdom og voksne med nevrodivergens som føler seg oversett. Den er for foreldre og pårørende som kjemper for sine kjære. Den er for fagpersoner som ønsker å møte denne gruppen med større forståelse og kunnskap. Den er for alle som noen gang har stått i et møte og ikke visst hva de hadde krav på. Og for alle som ønsker å bidra til at flere mennesker får leve gode og verdige liv.
Har du noen tips til dem som vil skrive bok?
Jeg har mange gode tips, og her er 5 av de viktigste:
1. Finn budskapet ditt først. Før du skriver én eneste side må du finne ut hva boken din egentlig handler om. Hva er det du vil at hvert eneste kapittel i boken skal si noe om? Hovedbudskapet er faktisk mye viktigere enn temaet.
2. Tenk alltid på hva du ønsker leseren skal føle etter å ha lest ferdig boken. Tenk deg at en person som virkelig trenger boken har lest den siste siden. Hva føler den personen nå? Den følelsen du ønsker leseren skal sitte igjen med er kompasset ditt gjennom hele skriveprosessen.
3. Jobb strukturert, og gjerne litt hver dag. Store skriveøkter høres veldig bra ut i teorien, men i praksis er det de små, jevnlige øktene som faktisk får boken i mål. Tenk at du skal gjøre en innsats for manuset ditt hver dag.
4. Les andre bøker underveis i din egen skriveprosess. Andre bøker kan gi deg motivasjon og få deg til å reflektere mer rundt egen skriveprosess, og kanskje du trekker inn noe av det du har lest i ditt eget manus.
5. Når du blir drittlei av skrivingen, og det blir du, så skal du unne deg en skikkelig pause. Linda har tatt mange pauser og er herlig ærlig når hun forteller meg om det. Hun bobler nemlig over av ideer når hun har manuset litt på avstand. Hun blir mest inspirert når hun kjører bil, hører på en inspirerende podcast, leser papiraviser, ordner i hagen eller sitter på kafé med venninner.